Paal Helge Haugen - En Lyriker

I norsken sist uke, så fikk vi en liten gruppe-oppgave. Tre og tre skulle finne ut det de kunne om en lyriker/forfatter, og deretter presentere det for klassen i løpet av dagen. Jeg synes dette var en bra måte å arbeide på, for når vi fikk så liten tid så måtte vi bruke all den tiden vi hadde på å arbeide. Dette fører jo til at man blir mer fokusert på stoffet, og man får ikke tid til andre ting som å surfe på nettet fordi man kjeder seg i timen..

Paal Helge Haugen ble født 25 april, 1945. Han er en norsk lyriker, og skriver verkene sine på nynorsk. Haugen studerte først medisin ved universitetet i Oslo, deretter studerte han film og teater i USA. Verkene hans er i dag oversatt til mer en tyve forskjellige språk.

Her er et dikt av Paal Helge Haugen som gruppen vår fant interessant:

Høgt der oppe
I det tynnaste blå
I det strålande ingenting
Over kroppane våre
Held det usynlege frå sitt spel
Med luft og englar

Kilden til diktet: http://www.dagbladet.no/kultur/1992/10/15/125848.html

Noe dypt

Vi har denne gangen fått i oppgave å skrive om hva vi vil, til og med hva slags sjanger vi vil. Jeg tenkte da at jeg kan jo prøve å skrive et dikt. Så her kommer det ..

Jeg går, jeg går, jeg går

hvor går jeg?

hva skal jeg?

jeg sier, jeg sier, jeg sier

hva er det jeg mener?

hva er det jeg vil?

regnet faller på et vann

vannet skvulper opp mot land

landet møter vann

og vannet møter land

jeg hører, jeg hører, jeg hører

hva vil jeg lære?

fins det no mer?

jeg ser, jeg ser, jeg ser

hva leter jeg etter?

hva møter mitt blikk?

regnet faller på et vann

vannet skvulper opp mot land

landet møter vann

og vannet møter land

Syndefall

Vi har fått i oppgave å skrive om et dikt vi liker. Jeg har ikke noen spesiell favoritt, for leser ikke så mye dikt, men jeg har sett litt gjennom noen av diktene til André Bjerke. Diktet jeg har valgt heter ''Syndefall''. Jeg har ikke lagt ut diktet på siden, for det er veldig langt, men man finner det i diktsamlingen hans. Dette diktet handler om verdens skapelse og Adam og Eva. Det handler om hvordan Eva ikke følger normene og hun spiser eplet som ikke skal spises. Grunnen til at jeg liker diktet er fordi det har en morsom fremførelse av historien og noen kommentarer her og der som får deg til å røre på smilebåndet. Jeg tror diktet prøver å fortelle oss at det er greit å bryte normer en gang i mellom, verden ville ikke vært den samme uten litt uforutsigbarhet. Diktet slutter etter å ha fortalt historien om Evas eplespising med ''Og dette har hendt mangfoldige ganger med kvinner og guder og menn og slanger. O, kvinner og guder og slanger og menn, kom, la oss gjøre det om igjen!''